Det blide Sørlandet

Om man skal til Norges svar på Skagen, Kaperbyen, Trappebyen eller Rederbyen er svaret det samme: Farsund.

Sørlandsbyen Farsunds historie beveger seg fra statlig godkjent piratvirksomhet til mer tradisjonell sjøfartshandel. I Farsund sentrum finnes du jugendhus, sveitserhus, «store» bygårder, trange smug og trappegater. Korte og lange, med og uten flate partier mellom. Den eldste sto ferdig allerede i 1785. Turistkontoret har selvsagt eget trappekart.

Under Napoleonskrigene fikk lokalbefolkningen utstedt kaperbrev for å lovlig angripe og kapre fiendtlige fartøy, som oftest engelskmenn. De staselige boligene i Loshavn og Eikvåg utenfor Farsund tyder på at dette var en innbringende virksomhet. Hver sommer markeres dette med å gjenleve historien om kaperkaptein Tønnes Jansen som i 1808 stoppet det engelske handelsskipet «Waterman».

Skipsfarten har, uavhengig av kaperbrev, alltid hatt en sentral plass i Farsund. I 1837 var 115 fartøyer med 470 manns besetning tilhørende i byen. I 1914 lå byens knappe 1500 innbyggere på femteplass over Norges store seilskipsbyer.

 

Husrekken langs bryggen er resultatet av bybrannen i 1901. En unik hussamling, nydelig bygget i jugendstil. Å rusle her kalles lokalt for å ta bryggeslengen.

Det er egentlig ikke et unikt uttrykk for Farsund. Det må du ikke fortelle noen.